Hvordan forholder mennesker med ulik religiøs bakgrunn seg til alvorlig sykdom og død? Døden er ikke hva den en gang var. Mens faren for å dø i ung alder er blitt redusert, synes bekymringen for helserisiko og ulykker å ha øket. Selvmord og selvskading øker i omfang. At døden er blitt en sjelden gjest gjør at vi mangler erfaring med å håndtere sorg og tap, hjelpeløshet og medlidenhet. Og avkristningen gjør det vanskeligere for folk flest å finne gode ritualer, trøstende ord, mening og håp. I 2019 handler Filosofisk poliklinikks møteserie om døden. På dette møtet vil vi møte sykehusprest Liv Ingrid Svela og imam Mohammad Aman Haque, begge med erfaring fra samtaler med alvorlig syke mennesker, i samtale med allmennlege Esperanza Diaz fra Filosofisk poliklinikk. Hva skjer i disse samtalene, hva vil mennesker snakke om når døden nærmer seg? Hva er felles for mennesker fra ulike religioner og livssyn, hva er ulikt? Har sjelesørgere og klinikere overlappende oppgaver i møte med lidelse? Hva betyr ritualer? Hvordan kan fagfolk innen «spiritualitet» best samarbeide med helsearbeidere?