KRISE!
Når et barn føler seg truet, vil det vende seg mot andre for å finne trygghet. Når en voksen havner i krise, vil hen gjøre det samme. Alle trenger mennesker å stole på, snakke med, søke råd hos, prøve ut tanker med, dele opplevelser med. I krisen er vi svekket, såret, avhengig av den styrken vi kan hente fra nettverkene vi inngår i. Vi kan hente mot, dømmekraft og handlingsevne fra fellesskap, samtaler, rollemodeller, samfunnsledere, og fra leger og andre profesjonelle hjelpere. Kunnskap om hva kriser gjør med oss, og hva vi kan gjøre i krise, er ofte dyrekjøpt og ujevnt fordelt. Ikke alle kriser håndteres godt. Gjennom høstens møteserie vil Filosofisk Poliklinikk løfte frem kunnskap om kriser og krisehåndtering, belyst gjennom eksempler vi forholder oss til hver dag, men allikevel ikke forstår fullt ut: Krig og fascisme, pandemi og naturtap, svik og relasjonstap, helsesvikt og død. Noen av spørsmålene vi stiller er: Kan vi forberede oss på det sjokkerende, det uventede, det uforutsigelige? Hvorfor forholder vi oss ofte så passivt til varslete kriser? Hvordan kan jeg hjelpe andre i deres krise? Hva trenger jeg når jeg selv rammes? Hva er klok handling i møte med frykt, hat, uvitenhet og oppgitthet?
Onsdag 2 november ønsker vi velkommen til høstens tredje møte i filosofisk poliklinikk med tittelen «Hvem er jeg? Om normalitet, identitet og psykisk sykdom». I dette møte har vi invitert Ellinor Øiestad, psykolog, og Anne Blindheim, kunsthistoriker og erfaringskonsulent, for å snakke om kriser i menneskers virkelighetsoppfatning, det som kalles psykose. Øiestad og Blindheim har begge erfart psykose, og har fartstid som psykiatriske pasienter. De har også erfaring som profesjonelle støttespillere i psykiatrien, for pasienter som opplever at identitet og virkelighet går i oppløsning, virkelighetsveven rakner, og selvet trues av oppløsning.
På møtet vil vi undersøke spenninger mellom psykotiske opplevelser som virker meningsskapende for den enkelte, men forstås som forvirring og galskap for de som står på utsiden. Vi spør: Hvordan kan man møte den som rammes av psykose slik at hen kan finne en vei tilbake til en kjerne av seg selv og en plass i samfunnet? Og: Hvordan kan pasienter og behandlere finne vei i et landskap hvor sykdommen er frihetsinnskrenkende, men hvor også behandlingen noen ganger oppleves som grenseoverskridende eller som regelrette overgrep? Hvor stor er egentlig avstanden mellom dem som rammes av psykose og dem som er satt til å hjelpe dem? Og kan avstanden reduseres?
Møtet ledes av Caroline Engen, styremedlem i Filosofisk poliklinikk, lege og og postdoktor ved senter for vitenskapsteori, UiB.
Velkommen til filosofisk poliklinikks møte i Litteraturhuset i Bergen 02.11.2022 kl 19.00, live på youtube!