RELIGIØSITET, SPIRITUALITET OG MODERNE MEDISINSKE PRAKSISER

Moderne medisin har dype røtter i åndshistorien. «Helse» og «hellig» kommer begge fra ordet «heill», som betyr helhet. I vår tid trekker mange på skuldrene av religion, men til gjengjeld knyttes det håp, tro og lengsel til sykehus, medikamenter, og helsepersonells innsats. Kan «det åndelige» forsvinne i teknologien, eller finner det nye former og symboler i vitenskapens og helsevesenets hellige haller? Filosofisk Poliklinikk vil gjennom denne møteserien undersøke forholdet mellom menneskers åndelige og religiøse lengsler på den ene siden, og forståelsen av helse, sunnhet og medisinens oppgaver på den andre. Vi er nysgjerrige på hva slags mellommenneskelig praksis medisinen var i sitt opphav og hvilke religiøse og filosofiske tradisjoner faget bygger på i dag. Hva slags kulturell rolle er legerollen? Hvordan har begrepene lidelse, håp og mening utviklet seg gjennom århundrene, gjennom naturvitenskapens revolusjoner? Hvordan ivaretar vår tids medisin menneskenes lengsel etter håp og mening, – egentlig? Vi ser utover: hvordan har ulike tradisjoner rommet menneskelig sårbarhet, smerte og død? Hva kan vi lære av andre kulturers erkjennelser? Hva er bønn og meditasjon – og mindfulness? Hvilke funksjoner har spirituelle ritualer hatt i menneskers liv, og hvordan dekkes disse behovene i sekulære samfunn? Blant spørsmål vi undrer oss over, er også dette: Burde det skapes større rom for åndelighet i helsevesenet, hvor mennesker søker hjelp i sin ytterste nød? Og hva skulle i så fall det innebære?

Onsdag 01.12.2021 ønsker vi velkommen til høstens fjerde møte i filosofisk poliklinikk med tittelen «Mennesket, versjon 2.0: udødelighet, vitenskap og teknologi». Transhumansime er en ideologisk bevegelse som arbeider for å fremme forskning og teknologi som vil berede grunnen for det de anser for å være det neste skrittet i evolusjonen av mennesket. Dette mennesket vil kunne leve ekstremt mye lengre enn vi gjør i dag, og, i prinsippet, oppnå udødelighet – for eksempel gjennom overføring av bevissthet ved hjelp av kunstig intelligens til andre enheter enn den biologiske menneskekroppen. Selv om dette er ekstreme prosjekt, og den transhumanistiske bevegelsen er relativt liten, også i USA og Russland hvor den har størst oppslutning, er denne måten å tenke på slett ikke kulturelt marginalt. Tvert imot er ideene ganske utbredt, også i deler av vitenskapen, og bevegelsen må forstås som del av et sekulært forestillingsbilde hvor udødelighet både er lovet gjennom medisinens fremskritt, og utenkelig, i et sekulært samfunn. I dette spenningsfeltet oppstår transhumanistiske prosjekter som tilbyr digitale avatarer for evig liv – som humanoiden Bina48, forevermissed.com og eternal-me.com. I innlegget vil Annelin Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, sammenligne kristen forståelse av sjel og evig liv med teknovitenskapelige ideer om udødelighet

Møteleder: Roger Strand, styremedlem i Filosofisk Poliklinikk

Velkommen til filosofisk poliklinikks møte i Litteraturhuset i Bergen 01.12.2021 kl 19.00, eller følg møtet live på youtube.