Møteprogram høsten 2018

Glede, sorg, avsky og intuisjon… Hva betyr følelsene for helsen?

«La oss ikke glemme at de små følelsene er de store kapteinene i livene våre, og at vi adlyder dem uten å innse det,» skrev Vincent van Gogh i et brev til sin bror.

Hvor fornuftig er det å skille mellom «fysisk» og «psykisk»? I medisinen er det blitt stadig tydeligere at en rekke ikke-psykiatriske sykdommer har følelsesmessige årsaker. I 1990 beskrev japanske forskere en form for akutt hjertesvikt hvor hjertet svulmer opp og på røntgenbildet likner en keramikkrukke brukt til blekksprutfangst, en takatsubo. Sykdommen slår til i etterkant av følelsesmessige påkjenninger, som uventet dødsfall i familien, en krangel, overgrep, eller jordskjelvkatastrofen i Japan. Overveldende glede kan også i sjeldne tilfeller utløse takatsubo, som i dag er kjent blant hjerteleger over hele verden som «knust hjerte-syndrom».

Følelser er biologiske fenomener knyttet til hormoner, immunapparat og nerveceller, samtidig som de utgjør bærebølgen for vår opplevelse av oss selv, av andre, og av verden vi lever våre liv i. Følelser motiverer oss til å handle eller vike unna, til å vokse eller forfalle. Når vi blir syke trenger vi emosjonell omsorg i tillegg til teknisk behandling.

Å la seg påvirke av følelser er blitt sett som mindreverdig, svakt og irrasjonelt i vestlig akademisk tradisjon. Men i de mest komplekse og skjebnesvangre beslutningene, som valg av ektefelle, lar vi følelsene vise vei. Albert Einstein og andre naturvitenskapelige helteskikkelser beskriver sine innsikter som «følte» mer enn «tenkte», slik store kunstnere også gjør. Klokskap, visdom, intuisjon, skjønn og dømmekraft handler om å lytte «med magen» til erfaringsbasert innsikt som er så kompleks at den ikke kan tenkes, bare føles.

Filosofisk poliklinikk er 20 år i 2018. Vi markerer jubileet ved å innby til tenkning – om følelser.

Filosofisk poliklinikk i Litteraturhuset høsten 2018: Følelser, medisin og helse

«La oss ikke glemme at de små følelsene er de store kapteinene i livene våre, og at vi adlyder dem uten å innse det,» skrev Vincent van Gogh i et brev til sin bror.

 

Hvor fornuftig er det å skille mellom «fysisk» og «psykisk»? I medisinen er det blitt stadig tydeligere at en rekke ikke-psykiatriske sykdommer har følelsesmessige årsaker. I 1990 beskrev japanske forskere en form for akutt hjertesvikt hvor hjertet svulmer opp og på røntgenbildet likner en keramikkrukke brukt til blekksprutfangst, en takatsubo. Sykdommen slår til i etterkant av følelsesmessige påkjenninger, som uventet dødsfall i familien, en krangel, overgrep, eller jordskjelvkatastrofen i Japan. Overveldende positive følelser kan også i sjeldne tilfeller utløse takatsubo, som i dag er kjent blant hjerteleger over hele verden som «knust hjerte-syndrom».

 

Forskning viser at følelser er biologiske fenomener knyttet til hormoner, immunapparat og nerveceller, samtidig som de utgjør bærebølgen for vår opplevelse av oss selv, av andre, og av verden vi lever våre liv i. Følelser motiverer oss til å handle eller vike unna, til å vokse eller forfalle. Når vi blir syke trenger vi emosjonell omsorg i tillegg til teknisk behandling.

 

Å la seg påvirke av følelser er blitt sett som mindreverdig, svakt og irrasjonelt i vestlig akademisk tradisjon. Men i de mest komplekse og skjebnesvangre beslutningene, som valg av ektefelle, lar vi følelsene vise vei. Albert Einstein og andre naturvitenskapelige helteskikkelser beskriver sine innsikter som «følte» mer enn «tenkte», slik store kunstnere også gjør. Klokskap, visdom, intuisjon, skjønn og dømmekraft handler om å lytte «med magen» til erfaringsbasert innsikt som er så kompleks at den ikke kan tenkes, bare føles.

Filosofisk poliklinikk er 20 år i 2018. Vi markerer jubileet ved å innby til tenkning – om følelser.

 

 

 

  1. oktober

Følelser og saklighet i medisin og rettspleie

Følelser i jus og medisin – kan overdreven «saklighet» være usaklig?

Både jus og medisin jobber med menneskelige problemer som rommer de sterkeste følelser – frykt, skam, sorg og glede. Og begge profesjoner har tradisjon for ufølsom saklighet. Jurister overser lett at konflikter ikke bare handler om det juridisk relevante, akkurat som leger glemmer at pasientens helseproblemer er mer enn feil i kroppsmaskineriet – samtidig som saklighet og teknisk presisjon er avgjørende for fagenes funksjon. Kan vi tenke oss en forståelse av «saklighet» som i større grad legger vekt på emosjonelle og relasjonelle aspekter ved medisinske og juridiske problemstillinger?  Kan vi lage utdanninger som styrker legers og juristers emosjonelle kompetanse?

 

Camilla Bernt, professor ved Juridisk fakultet og Helge Tveit, advokat og tidligere mangeårig medlem i Advokatforeningens etiske råd, vil på dette møtet diskutere utfordringer som reiser seg i kjølvannet av slike problemstillinger. De vi bli utfordret i en dialog med en moderator fra Filosofisk poliklinikk der også salen får stor plass til innspill.

 

 

  1. november

Medisinstudenters følelser

Medisinstudenter har stor risiko for å utvikle utbrenthet og miste empati gjennom legestudiet, viser forskning fra mange land. Hva er det som skjer? Hvilke konsekvenser får det for helsen, og for jobben? Hvordan kan vi gjør utdanningen og veiledningen bedre?

På møtet vil medisinstudentene Amandus Børnick-Ibsen, Babar Eide Khan, Johannes Vederhus og Sander Sørbø, alle medlemmer i Filosofisk Poliklinikk, drøfte forskningsbasert kunnskap og egne erfaringer om livet som medisinstudent, og peke på muligheter i legeutdanningen.

 

  1. desember

Hva er det vi føler når vi «vet» noe? Intuisjon i legeyrket

Metoden med evidens-basert medisin sier lite om hvordan forskning, klinisk erfaring og pasienters kunnskap om seg selv kan kombineres på en god måte. Kunnskap handler ikke bare om å observere verden, men om å fortolke det vi observerer, sier Eivind Engebretsen, professor i idehistorie på Universitetet i Oslo. Leger gjør vurderinger hele tiden, men kan ikke beskrive det de gjør. Da er faren større for å gjøre feil uten å se det selv. «Intuisjon» er en følelse av rett og galt som må dyrkes frem i hvert enkelt tvilstilfelle, ved å kombinerer forskning, klinisk erfaring og inntrykk fra samtale med pasienten. Hvordan kan man lære å gjøre det? På møtet vil Engebretsen samtale med allmennlege Edvin Schei, leder av Filosofisk Poliklinikk.

Tidligere møter i serien «Følelser, medisin og helse»:

  1. januar 2018: Hva er «personlighet»? Følelser som vett og forstand

 

  1. februar: Hvorfor er noen syke og andre ikke? Risiko for kronisk sammensatt sykdom i en norsk befolkningsundersøkelse

 

  1. mars: Æsj – så ekkelt!!

 

  1. april: Etikk, fakta og følelser

 

 

  1. januar:

Hva er «personlighet»? Følelser som vett og forstand

Sigmund Karterud, professor i psykiatri, leder av Institutt for Mentalisering.  Tidligere leder av avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus, nå tilknyttet psykologisk fakultet, UiB.

 

De fleste tenker «hvem er jeg?» en gang iblant. Og kanskje undres vi også på hva slags «personlighet» vi har? I dette foredraget vil den erfarne psykiateren og forskeren Sigmund Karterud gi svar: «Personlighet» handler om håndtering av følelser. Og følelser er våre ulike måter å fornemme, fortolke og reagere på «primære emosjoner» som finnes i arvestoffet til alle pattedyr – som sinne, glede og frykt, avgjørende for at dyr forstår omgivelsene og overlever som art. Det er ikke bare slik at disse primære emosjonene «siviliseres» hos homo sapiens, men den følelsesmessige opplevelsen får en avgjørende rolle for dannelsen av selvbevissthet, gjennom læring i livslangt samspill med «flokken» av andre mennesker. I foredraget vil Karterud snakke om de primære emosjonene, deres evolusjonære grunnlag, nevrobiologi og fenomenologi og hvorfor de inntar en slik spesiell plass i utviklingen av selvbevissthet og menneskets dannelsesprosess.

 

 

  1. februar:

Hvorfor er noen syke og andre ikke? Barndommens betydning for kronisk sykdom

Margrét Ólafía Tómasdóttir, lege, PhD, tilknyttet Universitetet i Reykjavik og NTNU.

Er kropp og sinn to atskilte deler av mennesket? Hva skjer hvis et menneske vokser opp med følelser preget av selvforakt, utrygghet og svikt i nære relasjoner? Margrét Ólafía Tómasdóttir disputerte i 2017 på en doktoravhandling basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, hvor store deler av befolkningen er kartlagt gjennom mange år. Ved å sammenlikne nåværende helsetilstand med selvrapporterte livserfaringer, har Tomasdóttir funnet at personer som angir at de

Margrét Tómasdottir

hadde en dårlig barndom har nær doblet risiko for å ha kronisk sammensatt sykdom (for eksempel hjertesykdom kombinert med overvekt og diabetes) sammenliknet med dem som anga at barndommen hadde vært god. Forskningen bekrefter funn fra internasjonale studier som viser at negative barndomshendelser er den alvorligste forebyggbare årsaken til voksen helsesvikt i vestlige samfunn. Foredragsholderen forstår norske spørsmål og kommentarer, men vil snakke på engelsk.

Billetter – klikk her

 

 

 

  1. mars

Æsj- så ekkelt!!

Gunvor Launes, tidligere allmennlege i Nordland, nå psykiater og overlege ved Sørlandet sykehus. Spesielt interessert i tvangslidelser, en av få leger som kombinerer psykoterapi og stand-up komikk.

 

Er det normalt at katten sitter på brødfjøla?

Hva skjer når du oppdager at din nye kjæreste ikke vasker hendene etter dobesøk?

Trenger man å bruke hansker for å vaske gebisset til gamlemor på sykehjemmet? Og skal du ta dem av når du stryker henne kjærlig på kinnet til god natt?

Intimkirurgi blir stadig mer vanlig – er det avsky og skam som er drivkreftene?

 

Avsky (disgust på engelsk), er en grunnleggende følelse, den ligger i arvestoffet vårt og hjelper oss til å unngå farlig mat og smittebærende ting. Uten evnen til å vemmes ville vi ikke overlevd som art. Men hva skjer når avsky kommer på avveie og alminnelige ting som småstein og kongler, hud og nærhet, blir æsj og fy, grisete og ekle? Hvorfor kan renslighet bli tvang? Og hvordan kan sterk avsky endres gjennom behandling?

 

  1. april

Etikk, fakta og følelser

Hva betyr følelser for helsen, hva betyr de i psykoterapi? Vi står i en bølge av emosjonsbaserte terapiretninger som «Emotion focused therapy» og «Acceptance and commitment therapy». På møtet i Filosofisk Poliklinikk vil professor Per Einar Binder og PhD-kandidat Henrik Berg, med bakgrunn fra psykologi og filosofi ved UiB, diskutere disse retningene fra et terapeutisk, etisk og vitenskapelig ståsted. Står vi overfor sentimentale moteblaff tilpasset den post-faktuelle tidsalder? Finnes det dokumentasjon på at følelsesbaserte terapeutiske tilnærminger faktisk virker? For pasientene? For terapeutene? For fellesskapet?

Møtet er en kommentar til kongressen Emotion Revolution! 17-19. april i Grieghallen, med foredrag fra noen av verdens ledende terapeuter og forskere innen nyere psykoterapeutiske retninger.