Møteprogram 2018

Glede, sorg, avsky og intuisjon… Hva betyr følelsene for helsen?

«La oss ikke glemme at de små følelsene er de store kapteinene i livene våre, og at vi adlyder dem uten å innse det,» skrev Vincent van Gogh i et brev til sin bror.

Hvor fornuftig er det å skille mellom «fysisk» og «psykisk»? I medisinen er det blitt stadig tydeligere at en rekke ikke-psykiatriske sykdommer har følelsesmessige årsaker. I 1990 beskrev japanske forskere en form for akutt hjertesvikt hvor hjertet svulmer opp og på røntgenbildet likner en keramikkrukke brukt til blekksprutfangst, en takatsubo. Sykdommen slår til i etterkant av følelsesmessige påkjenninger, som uventet dødsfall i familien, en krangel, overgrep, eller jordskjelvkatastrofen i Japan. Overveldende glede kan også i sjeldne tilfeller utløse takatsubo, som i dag er kjent blant hjerteleger over hele verden som «knust hjerte-syndrom».

Følelser er biologiske fenomener knyttet til hormoner, immunapparat og nerveceller, samtidig som de utgjør bærebølgen for vår opplevelse av oss selv, av andre, og av verden vi lever våre liv i. Følelser motiverer oss til å handle eller vike unna, til å vokse eller forfalle. Når vi blir syke trenger vi emosjonell omsorg i tillegg til teknisk behandling.

Å la seg påvirke av følelser er blitt sett som mindreverdig, svakt og irrasjonelt i vestlig akademisk tradisjon. Men i de mest komplekse og skjebnesvangre beslutningene, som valg av ektefelle, lar vi følelsene vise vei. Albert Einstein og andre naturvitenskapelige helteskikkelser beskriver sine innsikter som «følte» mer enn «tenkte», slik store kunstnere også gjør. Klokskap, visdom, intuisjon, skjønn og dømmekraft handler om å lytte «med magen» til erfaringsbasert innsikt som er så kompleks at den ikke kan tenkes, bare føles.

Filosofisk poliklinikk er 20 år i 2018. Vi markerer jubileet ved å innby til tenkning – om følelser.

 

 

  1. januar:

Hva er «personlighet»? Følelser som vett og forstand

Sigmund Karterud, professor i psykiatri, leder av Institutt for Mentalisering.  Tidligere leder av avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus, nå tilknyttet psykologisk fakultet, UiB.

 

De fleste tenker «hvem er jeg?» en gang iblant. Og kanskje undres vi også på hva slags «personlighet» vi har? I dette foredraget vil den erfarne psykiateren og forskeren Sigmund Karterud gi svar: «Personlighet» handler om håndtering av følelser. Og følelser er våre ulike måter å fornemme, fortolke og reagere på «primære emosjoner» som finnes i arvestoffet til alle pattedyr – som sinne, glede og frykt, avgjørende for at dyr forstår omgivelsene og overlever som art. Det er ikke bare slik at disse primære emosjonene «siviliseres» hos homo sapiens, men den følelsesmessige opplevelsen får en avgjørende rolle for dannelsen av selvbevissthet, gjennom læring i livslangt samspill med «flokken» av andre mennesker. I foredraget vil Karterud snakke om de primære emosjonene, deres evolusjonære grunnlag, nevrobiologi og fenomenologi og hvorfor de inntar en slik spesiell plass i utviklingen av selvbevissthet og menneskets dannelsesprosess.

 

 

  1. februar:

Hvorfor er noen syke og andre ikke? Barndommens betydning for kronisk sykdom

Margrét Ólafía Tómasdóttir, lege, PhD, tilknyttet Universitetet i Reykjavik og NTNU.

Er kropp og sinn to atskilte deler av mennesket? Hva skjer hvis et menneske vokser opp med følelser preget av selvforakt, utrygghet og svikt i nære relasjoner? Margrét Ólafía Tómasdóttir disputerte i 2017 på en doktoravhandling basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, hvor store deler av befolkningen er kartlagt gjennom mange år. Ved å sammenlikne nåværende helsetilstand med selvrapporterte livserfaringer, har Tomasdóttir funnet at personer som angir at de

Margrét Tómasdottir

hadde en dårlig barndom har nær doblet risiko for å ha kronisk sammensatt sykdom (for eksempel hjertesykdom kombinert med overvekt og diabetes) sammenliknet med dem som anga at barndommen hadde vært god. Forskningen bekrefter funn fra internasjonale studier som viser at negative barndomshendelser er den alvorligste forebyggbare årsaken til voksen helsesvikt i vestlige samfunn. Foredragsholderen forstår norske spørsmål og kommentarer, men vil snakke på engelsk.

Billetter – klikk her

 

 

 

  1. mars

Æsj- så ekkelt!!

Gunvor Launes, tidligere allmennlege i Nordland, nå psykiater og overlege ved Sørlandet sykehus. Spesielt interessert i tvangslidelser, en av få leger som kombinerer psykoterapi og stand-up komikk.

 

Er det normalt at katten sitter på brødfjøla?

Hva skjer når du oppdager at din nye kjæreste ikke vasker hendene etter dobesøk?

Trenger man å bruke hansker for å vaske gebisset til gamlemor på sykehjemmet? Og skal du ta dem av når du stryker henne kjærlig på kinnet til god natt?

Intimkirurgi blir stadig mer vanlig – er det avsky og skam som er drivkreftene?

 

Avsky (disgust på engelsk), er en grunnleggende følelse, den ligger i arvestoffet vårt og hjelper oss til å unngå farlig mat og smittebærende ting. Uten evnen til å vemmes ville vi ikke overlevd som art. Men hva skjer når avsky kommer på avveie og alminnelige ting som småstein og kongler, hud og nærhet, blir æsj og fy, grisete og ekle? Hvorfor kan renslighet bli tvang? Og hvordan kan sterk avsky endres gjennom behandling?

 

  1. april

Etikk, fakta og følelser

Den 17-19. april vil Grieghallen være arena for en meget spesiell kongress: Emotion Revolution! Noen av verdens mest ledende terapeuter og forskere innen nyere psykoterapeutiske retninger som for eksempel Emotion focused therapy og Acceptance and commitment therapy kommer til Bergen. Denne kvelden på Litteraturhuset vil professor Per Einar Binder og PhD-kandidat Henrik Berg, begge ved UiB, diskutere disse retningene fra et terapeutisk, etisk og vitenskapelig ståsted. Er dette sentimentale moteretninger tilpasset den post-faktuelle tidsalder? Finnes det dokumentasjon på at følelsesbaserte terapeutiske tilnærminger faktisk virker? For pasientene? For terapeutene? For fellesskapet?