Møteprogram for våren 2019: «Å leve i dødens lys»

9. januar kl 1900: Den gode død – hva er det?

Kjøp nettbillett på  http://www.litthusbergen.no, unngå kø!

På det første møtet i denne serien vil Sebastian von Hofacker, anestesilege og palliativmedisiner med mange års erfaring med de aller sykeste, møte sykepleier og nå lege i Finnmark Emelinn Bråtane, som har erfart dødens tilstedeværelse i eget liv personlig og profesjonelt. De vil dele erfaringer og refleksjoner om døden i en medisinsk verden: Kan man generalisere døden, eller er den ulik for alle? Hva er den gode døden, og for hvem? Hva betyr religiøs overbevisning? Hva skal legene bidra med, og er det alltid viktig å snakke åpent om nær forestående død?

 

Møteleder er Edvin Schei, professor i allmennmedisin.

 

Forebygging reduserer risikoen for en rekke sykdommer. Men de forebyggende tiltakene endrer også menneskenes tanker om liv og helse på måter vi vanskelig kan forutse, måle og forstå.

På møtet vil gynekolog Yngvild Hannestad ta opp kvinners forståelse og reaksjoner knyttet til risiko for livmorhalskreft. Allmennlege Stefán Hjörleifsson vil drøfte fastlegenes erfaringer med pasienter og leger som styres av frykt for at ethvert symptom kan være begynnelsen på dødelig sykdom. Lege og stipendiat Caroline Engen vil videre snakke om «presisjonsmedisin», hvor avansert testing skal kunne gi skreddersydde intervensjoner for å holde friske folk friske.

Spørsmål som reises er: Hva er fornuft og hva er ønsketenkning i medisinens kamp mot forfall og død? Hvor realistiske er fremtidsvisjonene som presenteres? Kan risikobekjemplse være skadelig? Når er døden «feil», og når er den «natur»? Og ikke minst: Hvis det styrende målet blir en form for udødelighet, hva skjer med rommet for verdige utpust, medmenneskelighet og sorg?

6. februar kl 1900: Er døden bare en behandlingsfeil?

Forebygging reduserer risikoen for en rekke sykdommer. Men de forebyggende tiltakene endrer også menneskenes tanker om liv og helse på måter vi vanskelig kan forutse, måle og forstå.

På møtet vil gynekolog Yngvild Hannestad ta opp kvinners forståelse og reaksjoner knyttet til risiko for livmorhalskreft. Allmennlege Stefán Hjörleifsson vil drøfte fastlegenes erfaringer med pasienter og leger som styres av frykt for at ethvert symptom kan være begynnelsen på dødelig sykdom. Lege og stipendiat Caroline Engen vil videre snakke om «presisjonsmedisin», hvor avansert testing skal kunne gi skreddersydde intervensjoner for å holde friske folk friske.

Spørsmål som reises er: Hva er fornuft og hva er ønsketenkning i medisinens kamp mot forfall og død? Hvor realistiske er fremtidsvisjonene som presenteres? Kan risikobekjemplse være skadelig? Når er døden «feil», og når er den «natur»? Og ikke minst: Hvis det styrende målet blir en form for udødelighet, hva skjer med rommet for verdige utpust, medmenneskelighet og sorg?

6. mars kl 1900: Hvor sunt er det å frykte døden? Om engstelse, kontrollhysteri og bratt skikjøring

Er det lurt å gi GPS-klokke til førsteklassingen i tilfelle kidnapping? Hvor farlig er en bananbit for toåringen? Er det smart å ta en sjekk hos legen så ofte som mulig? Hvor mye tvang og overvåking skal man bruke i psykiatrien for å unngå et selvmord?

Mange vil mene at det gode liv må innebære noe fare. På møtet vil vi snakke om gleder og farer ved basehopping, fjellklatring og annen frivillig risikoatferd. Peker slike aktiviteter på verdier som går tapt i helsevesenets omsorgsiver og snusfornuft?

På møtet deltar sosialantropolog og skikjører Maria Hesjedal. I masteroppgaven «På rett sted til rett tid? Bratt skikjøring mellom risiko og flyt» skriver Maria: «Alpin skiferdsel kan sees på som et felt med to ytterpunkter, – det ene karakterisert av positive opplevelser som flyt, utfordring og spenning, – det andre preget av de negative sidene knyttet til frykten og risikoen for snøskredet. Det som skjer i dette feltet befinner seg mellom disse to motstridende ytterpunktene som vanskelig lar seg forene, og som derfor skaper uløselige paradokser.»

Møtet ledes av vitenskapsteoretiker Roger Strand og legene Eivind Meland og Edvin Schei i Filosofisk poliklinikk.

 

3. april kl 1900: Dying with the doctor’s assistance. 35 years of experience in the Netherlands

Bør det være en pasientrettighet å få dø når livet er blitt uutholdelig? Mange mener at dødshjelp strider mot legeyrkets dypeste mandat. Andre fremhever at medisinsk teknologi kan innebære absurd livsforlenging, og at den gamle etikken ikke lenger er gyldig. På begge sider av debatten kjempes det for «menneskets verdighet». Men hva menes med det?

Spørsmålet om eutanasi bør bli lovlig dukker oftere opp i norsk samfunnsdebatt. På den ene siden handler argumentene om unødvendig lidelse og tap av autonomi og livsmening knyttet til alvorlig invalidiserende sykdom. På den andre siden pekes det på at livet er ukrenkelig, og at legalisering kan føre til utglidning, kynisme og press på gamle og svake personer. På begge sider kjempes det for «menneskets verdighet».

På vårens siste møte i Filosofisk Poliklinikk presenterer vi erfaringer fra Nederland, hvor eutanasi har vært godtatt i en generasjon, og lovfestet siden 2002. Den erfarne etikeren Lieke Van der Scheer, fra filosofisk institutt ved Twente universitet, har mange års erfaring fra etiske komiteer som vurderer eutanasisøknader. Van der Scheer vil beskrive den juridiske situasjonen i Nederland, og gi tall som viser hvor hyppig eutanasi er i forhold til andre dødsårsaker, hvilke sykdommer det gjelder, og hvor mange leger som er involvert, samt legenes rettslige stilling. Hun vil også legge frem hva som i dag debatteres i Nederland, hvor eutanasi for demens og psykisk sykdom er lovlig, men lite praktisert fordi få leger vil gjøre det.

Etter Van der Scheers innlegg vil journalist Amanda Schei, som i 2018 skrev masteroppgave i filosofi med tittelen «Bør eutanasi legaliseres i Norge?», gi en kommentar og kort fremstille hovedposisjonene i den norske debatten.