Møteprogram for høsten 2018

 Glede, sorg, avsky og intuisjon… Hva betyr følelsene for helsen?

15. september: Jubileumsseminar

3. oktober: Følelser i jus og medisin – kan overdreven «saklighet» være usaklig?

7. november: Medisinstudenters følelser

5. desember: Hva er det vi føler når vi «vet» noe? Intuisjon i legeyrket 

(Møtene er beskrevet lenger nede)

«La oss ikke glemme at de små følelsene er de store kapteinene i livene våre, og at vi adlyder dem uten å innse det,» skrev Vincent van Gogh i et brev til sin bror.

Hvor fornuftig er det å skille mellom «fysisk» og «psykisk»? I medisinen er det blitt stadig tydeligere at en rekke ikke-psykiatriske sykdommer har følelsesmessige årsaker. I 1990 beskrev japanske forskere en form for akutt hjertesvikt hvor hjertet svulmer opp og på røntgenbildet likner en keramikkrukke brukt til blekksprutfangst, en takatsubo. Sykdommen slår til i etterkant av følelsesmessige påkjenninger, som uventet dødsfall i familien, en krangel, overgrep, eller jordskjelvkatastrofen i Japan. Overveldende positive følelser kan også i sjeldne tilfeller utløse takatsubo, som i dag er kjent blant hjerteleger over hele verden som «knust hjerte-syndrom».

Forskning viser at følelser er biologiske fenomener knyttet til hormoner, immunapparat og nerveceller, samtidig som de utgjør bærebølgen for vår opplevelse av oss selv, av andre, og av verden vi lever våre liv i. Følelser motiverer oss til å handle eller vike unna, til å vokse eller forfalle. Når vi blir syke trenger vi emosjonell omsorg i tillegg til teknisk behandling.

Å la seg påvirke av følelser er blitt sett som mindreverdig, svakt og irrasjonelt i vestlig akademisk tradisjon. Men i de mest komplekse og skjebnesvangre beslutningene, som valg av ektefelle, lar vi følelsene vise vei. Albert Einstein og andre naturvitenskapelige helteskikkelser beskriver sine innsikter som «følte» mer enn «tenkte», slik store kunstnere også gjør. Klokskap, visdom, intuisjon, skjønn og dømmekraft handler om å lytte «med magen» til erfaringsbasert innsikt som er så kompleks at den ikke kan tenkes, bare føles.

Filosofisk poliklinikk er 20 år i 2018. Vi markerer jubileet ved å innby til tenkning – om følelser.

 

Følelser i jus og medisin – kan overdreven «saklighet» være usaklig?

  1. oktober

Både jus og medisin jobber med menneskelige problemer som rommer de sterkeste følelser – frykt, skam, sorg og glede. Og begge profesjoner har tradisjon for ufølsom saklighet. Jurister overser lett at konflikter ikke bare handler om det juridisk relevante, akkurat som leger glemmer at pasientens helseproblemer er mer enn feil i kroppsmaskineriet – samtidig som saklighet og teknisk presisjon er avgjørende for fagenes funksjon. Kan vi tenke oss en forståelse av «saklighet» som i større grad legger vekt på emosjonelle og relasjonelle aspekter ved medisinske og juridiske problemstillinger? Kan vi lage utdanninger som styrker legers og juristers emosjonelle kompetanse?

Camilla Bernt, professor ved Juridisk fakultet og Helge Tveit, advokat og tidligere mangeårig medlem i Advokatforeningens etiske råd, vil på dette møtet diskutere utfordringer som reiser seg i kjølvannet av slike problemstillinger. De vi bli utfordret i en dialog med en moderator fra Filosofisk poliklinikk der også salen får stor plass til innspill.

Medisinstudenters følelser

  1. november

Medisinstudenter har stor risiko for å utvikle utbrenthet og miste empati gjennom legestudiet, viser forskning fra mange land. Hva er det som skjer? Hvilke konsekvenser får det for helsen, og for jobben? Hvordan kan vi gjør utdanningen og veiledningen bedre?

På møtet vil medisinstudentene Amandus Børnick-Ibsen, Babar Eide Khan, Johannes Vederhus og Sander Sørbø, alle medlemmer i Filosofisk Poliklinikk, drøfte forskningsbasert kunnskap og egne erfaringer om livet som medisinstudent, og peke på muligheter i legeutdanningen.

Hva er det vi føler når vi «vet» noe? Intuisjon i legeyrket

  1. desember

Leger gjør vurderinger hele tiden, men kan ikke beskrive hva de gjør når de finner frem i svært komplekse situasjoner med mange mulige svar, sier Eivind Engebretsen, forskningssjef og professor i idehistorie på Universitetet i Oslo. «Evidensbasert medisin» misforstås ofte som at beslutninger bare er å anvende forskningsbaserte fakta fra store databaser. Kunnskap er imidlertid noe annet enn å huske fakta, eller måle og telle observasjoner. Kunnskap er noe vi sitter med etter å ha fortolket fortellinger, fakta og teorier. Hva skjer når vi «fortolker»? Hva er det å «vite» noe, og hvordan bestemmer vi hva vi skal mene og gjøre i usikre situasjoner når vi beslutter svaret på eksamen, eller setter diagnose på pasientens problemer? En «aha-opplevelse» er en følelse av at ting stemmer, en opplevelse av harmoni, et estetisk velbehag. Ofte er det en ubevisst prosess, kjappe slutninger med betydelig fare for feil. «Intuisjon» hos en dyktig lege er en følelse av rett og galt som dyrkes frem gjennom prøving og feiling og møysommelig granskning av tvilstilfelle, ved å kombinere forskning, klinisk erfaring og inntrykk fra samtale med pasienten. Hvordan læres slikt? Kan vi trene nysgjerrighet, tenkeevne, tålmodighet og selvkritikk – slik at vi blir medisinske mesterdetektiver a la Hercule Poirot og Sherlock Holmes? På møtet vil Engebretsen samtale med Edvin Schei, professor i allmennmedisin og leder av Filosofisk Poliklinikk.