Hva skaper sykdom?

Onsdag 7. februar arrangerer Filosofisk poliklinikk på ny et møte, der gamle vaner skal utfordres og nytt tankegods i samhandling skal oppstå. Margrét Ólafía Tómasdóttir har forsket på sammenhengen mellom barndomstraumer og utvikling av sykdom. Dette skapte en ypperlig anledning til å utforske litt tankegods på universitetet og sykehuset forøvrig.

Hvis man benytter seg av søkemotorer og prøver å få svar på årsaker til sykdom, ender du fort opp med en generell smørbrødliste på smerte: Ernæringsfeil, uheldig livsstil, mikroorganismer, forgiftninger, ekstreme fysiske påkjenninger, medfødte misdannelser, redusert blodforsyning, slitasje og stress slår i mot en. Hva er det så forskjellige fagområder mener er de viktigste betydningene for utvikling av sykdom. Er det slik at noen er med på tanken om at hendelser i barndommen kan gi somatisk sykdom? Dette er ikke radikale spørsmål, men er det slik at noen trykker denne forklaringen litt tettere til sitt bryst enn andre?

Så jeg oppsøker fire forskjellige leger og spør dem følgende spørsmål:
1. Hva ser du, i kraft av ditt fagområde, på som de største grunnene til sykdom?
2.Vi skal snakke om barndommens påvirkninger på sykdom nå på onsdag, hva tenker du om at skjellsettende hendelser tidlig i livet kan gi sykdom?


Kjell-Morten Myhr, Nevrolog.

1. «Noen sykdommer kan nok ofte delvis være livsstilsrelatert, tett fulgt av en god porsjon «bad luck»; altså tilfeldigheter. I tillegg er det flere sykdommer som i tillegg til dette påvirkes sykdomsrisikoen av en genetisk disposisjon. Det siste er spesielt tilfelle ved flerekronisk sykdommer som blant annet multippel sklerose.»
2. Vi skal snakke om barndommens påvirkninger på sykdom nå på onsdag, hva tenker du om at skjellsettende hendelser tidlig i livet kan påvirke sykdom?
«Ja, det har jo vært kjent at miljøfaktorer tidlig i livet kan påvirke fremtidig sykdom. Det er tankevekkende at sosioøkonomiske forhold linkes såpass tett opp mot sykdom. MS og andre kroniske sykdommer påvises i mindre grad hos de med høyere utdanning. Det kan indikerer at livstil relatert til høyere utdanning og yrkesliv kan påvirke fremtidig sykdom – og sannsynligvis også barnas fremtidige helse.


Thomas Birkenes, Ortoped.

1. «Innenfor ortopedien, så vil jeg vel si at to største grunnene til sykdom er traumatiske hendelser som trafikkulykker, snubling og uhell en kanskje ikke alltid rår over. Det andre er mer slitasjeproblemer, som er mer til stede hos den eldre gruppen.»
2. «Hos oss er jo sekvele etter operasjon i ung alder en mulighet. Samtidig vil en del medfødte misdannelser, som fotoperasjoner eller en sent oppdaget hoftedysplasi. Det er jo vist at psykisk sykdom øker risikoen for hjerte-kar sykdom. Når da traume i barnealder kan gi psykiske lidelser, så kan jo dermed traume i barndommen gi også økt risiko for hjerte-kar sykdom. Hvis du følger tankegangen?»


Jørn V. Sagen, Endokrinolog.

1. «Primærårsaker kan være livsstil og men også uflaks spiller en rolle. I tillegg har arv eller genetikk en betydning. Spesielt for monogene sykdommer, der du enten mutasjon far eller mor, eller ved at mutasjonen oppstår spontant. I tillegg kan alder være forbundet med utvikling av enkelte sykdommer.»

2. «Ja, det kan nok være slik at enkelte traumer tidlig i livet kan gi eller være assosiert med risiko for utvikling av somatisk lidelser.  Psykisk lidelser kan være forbundet med forkortet livslengde, som kan i noen tilfeller være på grunn av somatisk sykdom. For vår del ved vår avdeling som også representerer endokrinologien, blir ikke sistnevnte diskutert ofte.»

 


Dhayalan Dhanushan, Turnuslege, hjerteavdelinga – Haukeland sjukehus.

1. «Igjennom studiet har jeg lært hvor ekstremt avanserte organsystem vi har, og hvor mye som skal klaffe for at dette skal fungere. Det er så mange komplekse prosesser som skjer kontinuerlig kroppen vår, for å holde oss i live. Dermed blir det nesten rart at vi ikke er sykere. Det jo å mye som kan gå galt.»

2. «Nå tenker jeg jo spesielt at dette er viktig i psykiatrien. Likevel hadde jeg eksempelvis en pasient med koronarsykdom, som aldri hadde røkt, men som mente grunnen kunne være at hun hadde bodd med storrøykende foreldre og en mann som røkte 50 om dagen. Dette kan jo være et eksempel på traume i barndommen, som gir sykdom i voksen alder. Eller ta filmen Concussion, som handler om amerikanske fotballspillere, som har spilt siden de var små, fått over 40 000 små slag mot hodet og utvikler encefalopatier, som kan gi angst og depresjoner i voksen alder. Dette er nok viktig, hva slags prosesser man har vært igjennom tidlig i livet.
Her på avdelingen ser vi mye på koronare risikofaktorer og ikke så mye om at traumer i tidlig alder. Kanskje kan de koronare risikofaktorene være en følge av disse traumene og slik gir det sykdom.»