Møteprogram høsten 2019 – Å leve i dødens lys

Døden er ikke hva den en gang var. Den synes fjern og abstrakt i manges hverdagsliv. Moderne nordmenn kan bli godt voksne før de opplever å miste noen av sine kjære. For et par generasjoner siden var døden en reell trussel i alle norske hjem, og mange mistet søsken eller foreldre tidlig i livet. Samtidig var religionen en sterk støtte for mange, mens helsevesen, medisin og velferdsstat ikke hadde stort å by på.

Mye er altså snudd opp ned på mindre enn hundre år. Faren for å dø tidlig er mindre, men bekymringen for helserisiko og ulykker synes å ha øket. Selvmord og selvskading øker i omfang. At døden er blitt en sjelden gjest gjør at vi mangler erfaring med å håndtere sorg og tap, hjelpeløshet og medlidenhet. Og avkristningen gjør det vanskeligere å finne gode ritualer, trøstende ord, mening og håp.

Høsten 2019 vil Filosofisk Poliklinikks møteserie undersøke flere fasetter ved vår dødelighet, for bedre å forstå hvordan vi kan leve godt.

DATOER:  4.9. , 2.10. , 6.11. og 4.12.

Kjøp bilett på http://www.litthusbergen.no og unngå kø!

 


4. September:

Å møte livet, døden og håpet.Hvordan mennesker med ulik religiøs og ikke-religiøs bakgrunn forholder seg til alvorlig sykdom og død.

På dette møtet vil vi møte en sykehusprest, en imam og en representant for Human-Etisk Forbund, alle med erfaring fra samtaler med alvorlig syke mennesker. Hva skjer i disse samtalene, hva vil mennesker snakke om når døden nærmer seg? Hva er felles for mennesker fra ulike religioner og livssyn, hva er ulikt? Har sjelesørgere og klinikere overlappende oppgaver i møte med lidelse? Hva betyr ritualer? Hvordan kan fagfolk innen «spiritualitet» best samarbeide med helsearbeidere?

På møtet vil sykehusprest Liv Ingrid Svela, imam Mohammad Aman Haque og sykehushumanist Cathrine Bang Hellum samtale med allmennlege Esperanza Diaz fra Filosofisk Poliklinikk.

 

2 Oktober:

«Å kutte går fortere enn å gråte». Om selvskading etter traumer.

Selvskading er et fenomen som får mye oppmerksomhet i vår tid. Hva ligger bak, og hva oppnår et lidende menneske gjennom å skade seg selv? Er selvmord en ekstrem variant av selvskading? Hvordan kan vi hjelpe?

På møtt vil vi møte forfatter Kristin Ribe og psykolog Arne Blindheim, i samtale med medisinstudent Sander Sørbø og lege Stefán Hjörleifsson fra Filosofisk Poliklinikk. Kristin Ribe har skrevet om egne erfaringer med selvskading, artikkelen «Om kutting og bedring: å våge å tro på egne krefter» åpner med ordene «Jeg har sydd 2891 sting. Jeg har tatt flere titalls overdoser». Arne Blindheim har i lang tid arbeidet som terapeut for traumatiserte pasienter ved ved Klinikk for krisepsykologi. På møtet vil han legge frem nyere kunnskap om sammenhenger mellom selvskading og traumer.

 

6 November

«Forlenget sorgreaksjon» – når den gjenlevende ikke klarer å ta farvel

Professor Atle Dyregrov er en av grunnleggerne av moderne krisepsykologi, og har bred erfaring fra arbeid med mennesker i sorg. På dette møtet vil han snakke om sorgens betydning, dens mange uttrykk, med særlig vekt på «forlenget sorgreaksjon». Dyregrov anslår at hver femte etterlatte får en komplisert sorgreaksjon.

 

4 Desember:

Med døden på vakt

Helsearbeidere kan ikke unngå å møte døden. Men ambulansepersonell og akuttmedisinere får en særlig fortrolighet med akutt, dramatisk, ofte forferdelig, død. Anestesilege Øyvind Thomassen ved Haukeland Universitetssjukehus har skrevet boken «Livredderen og døden», med fortellinger og refleksjoner fra en helikopterleges profesjonelle liv. På hvilken måte kan erfaringer med brå død og lidelse gi impulser til livet, gi selvinnsikt og undring? På møtet vil Thomassen lese fra boken og samtale med Edvin Schei fra Filosofisk poliklinikk.