En sti med et hjerte for deg? Blogg med kilder, lenker, tanker

Tenker2

Dette er Filosofisk poliklinikks blogg. Her vil vi legge ut lenker og pekere til gode kilder. Vi vil skrive om temaer vi er opptatt av. Det kan være refleksjoner knyttet til møteserien og dens halvårlige tematikk . Men det kan også være frittstående betraktninger om medisin og helse – kropp, teori, utdanning, praksis, vitenskap, samfunn, litteratur, kunst, debatt.

«En sti med et hjerte for deg» – og møtet med fire fiender

Hvis målet er læring og større forståelse vil veien være vanskelig. Det er fordi menneskesinnet er rikt på forutinntatthet, illusjoner og – latskap. For å finne sin egen sti må man våge å bruke egen lyst som kompass, ofte gå mot strømmen – og samtidig «holde dommedag over seg selv». Her er noen tips:

I boken The Teachings of Don Juan: A Yaqui Way of Knowledge, skrevet av sosialantropologen Carlos Castañeda, forteller den indianske sjamanen Don Juan om utfordringene en læregutt vil møte på sin vei. «Det finnes mange stier å gå på. Ingen av dem fører noe sted. Derfor må du finne en sti som har et hjerte for deg. Finner du den kan du begynne på læretiden. Å se på livet som en læretid er nødvendig. Men det er ikke risikofritt. Den som går i lære, må forberede seg på å møte fire store fiender:

Den første er Frykten. Frykten for å lære, fordi læring er forandring. Frykten for å forlate kjente verdensbilder og dra mot det ukjente, frykten for vekst, fordi vekst innebærer rystende møter med egne svakheter. Mange bukker under for den første fienden. De slutter å søke lærdom.

Overvinner du Frykten vil du lære, og du vil fylles av Klarhet. Klarheten gjør deg godt. Du vil kjenne deg uovervinnelig, som om du står på et høyt fjell og behersker verden ved ditt skarpe syn og din forståelse. Dette er den andre fienden, den vil søke å overbevise deg om at du er ved reisens mål. Da trenger du ikke lenger søke lærdom.

Overvinner du Klarhetens besnærelse vil du fortsette å lære, og du vil kjenne at du er modig og klok. Da har du møtt den tredje fienden. Dens navn er Makt. Den er en fiende som gjør de fleste til slaver ved falske løfter om beundring, frihet og udødelighet. Dyrker du makt har du sluttet å lære.

Skulle din kraft være så stor at du unngår også den tredje fiendens fristende fallgruver, er du allikevel ikke ved målet. Da vil du møte den fjerde fienden. Den er Trøttheten, trangen til å hvile etter kampen, til å stelle din rosenhage i tilbaketrukket ro og la verden gå sin skjeve gang – du trenger jo så lite. Også den fjerde fienden vil stanse din læring.»

Jeg tenker ofte på fiendene, jeg føler at de utfordrer meg de fleste dager på jobben, alle fire. Jeg kjenner igjen den feige redselen for å stille spørsmål som blottstiller at jeg ikke vet det jeg tror alle andre vet, at jeg kapittel 3 104

har glemt det jeg lærte i fjor, at jeg har misforstått og gjort feil. Jeg kjenner også igjen forfengeligheten når jeg syns jeg forstår så fryktelig godt. Og makten, som kommer når man har kjent sine pasienter i lang tid, de takker og beundrer meg så jeg rent kan føle at jeg er den perfekte lege. Og når jeg så har tatt et oppgjør med meg selv og erkjent at jeg ikke er mer perfekt enn andre, men sterk nok til å godta meg selv likevel, da kan jeg føle en stillferdig selvtilfredshet, det er den fjerde fienden: Jeg klarer meg med det jeg har, uten ambisjoner, og kan trekke meg ut av spillet, hvile i skyggen og slippe å bidra.

Utdraget er hentet fra boken «Lytt. Legerolle og kommunikasjon«